Karens jul-tolkning

Karens jul er en kort fortelling, skrevet av Amalie Skram i 1885. Her møter vi en ung jente med en baby, som ulovlig oppholder seg i et gammelt fergehus på kaiene i Kristiania. Hun venter på at husfruen hun jobber hos, fru Olsen, skal komme hjem til jul, slik at hun igjen får et sted å være og penger å leve på. En konstabel finner ut av at Karen oppholder seg i skuret, men syns synd på henne og lar henne bli værende der fram mot julen. I mellomtiden fryser Karen ihjel i fergehuset.
Temaet i fortellingen sier noe om fattigdommens harde kår, og at det er enda værre når man i tillegg er en ung jente med barn. Og typisk for julefortellinger sier den oss noe om de såkalte juleverdiene, som f.eks. medlidenhet, og det å være ydmyk og hjelpsom, særlig rundt juletider.

Amalie skrram var en av norges fremste naturalister. I tillegg var hun opptatt av at litteraturen skulle skape medfølelse med karakterene. Slik kritiserer hun samfunnet.
Personer og omgivelser blir skildret til detalj, som er typisk for naturalismen. Fortellinget har ikke noe vendepunkt, men høydepunktet er når konstabelen til slutt finner henne, død i den gamle rønna. Her kommer også det sentrale i temaet fram "Stakkars jente, for en jul hun fikk" Slutten er rolig og avrundet.
Synsvinkelen i fortellingen er autoral, fortellende. Fortelleren står utenfor handlingen, og vi får ikke vite hva karakterene tenker eller føler, det må vi tolke oss fram til ut ifra hva de sier.