Haugtussa

Det er over 110 år sidan Garborg skreiv Haugtussa (1895), og diktsyklusen tek m.a. opp i seg ei førestellingsverd med tussar, draugar og gjengangarar som kan verke framand på oss som liker å kalle oss moderne menneske (det gjaldt nok også mange av lesarane på 1890-talet).

Uansett så kan vi ha både glede og nytte av å lese Haugtussa i dag. Eg vil tru at folk i dag faktisk har meir glede av å lese/høyre Haugtussa i dag enn den gongen, fordi vi nå er midt inni den store fantasybølgjen. Aldri før har folk vere så interessert i å høyre om overnaturlege vesen og fabeldyr som nå. Det lagast utruleg mykje litteratur inspirert av slikt nå om dagen, og det er av alle slags typar tekster, som dikt, forteljingar og dataspel. Særleg dagens ungdom lar seg oppteke av slikt. Dette har forfattarane og filmskaparane lagt merke til, og dei tenar utruleg mykje på det, i tillegg til av folket gleder seg over det, og dei vil nok gjere det same med Haugtussa.

Ikkje berre gleder ein seg over slike ting som Haugtussa, men ein kan ha nytte av det også. Til dømes kan det takast opp eksistensielle spørsmål, altså spørsmål om livet og kjærleiken. Vi kan også ha nytte av det for å lære litt om vår kulturarv.

Om fordypningsoppgaven..

Når sant skal sies, så må det nok komme en unnskyldning fra mine side om at jeg ikke har kommet så langt på oppgaven min enda. Ikke er det snakk om dårlig arbeidsmetode, men vi har jo så mye annet å gjøre! Uansett, jeg har i hvert fall begynt å lese i boken min, pluss at keg har sett filmen.
Videre tenker jeg å lese ferdig boken, ta stikkord, for så å se filmen om igjen og ta stikkord fra den også. Grunnen til at jeg så filmen før jeg begynte å lese også, var at jeg vil ha den litt i bakhodet mens jeg leser.
Mer om hva jeg tenker å gjøre kommer senere, i og med at det gjennstår en del lesing

Nei, jeg har ikke begynt å reklamere for freia melkesjokolade. Men, jeg tenkte at det var saklig alikevel, siden freia satser på nasjonalisme i sin reklamekampanje, og bloggen min skal jo handle om norsk, som jo også er en ting fra Norge;D Nasjonalismen er fin..

Karens jul-tolkning

Karens jul er en kort fortelling, skrevet av Amalie Skram i 1885. Her møter vi en ung jente med en baby, som ulovlig oppholder seg i et gammelt fergehus på kaiene i Kristiania. Hun venter på at husfruen hun jobber hos, fru Olsen, skal komme hjem til jul, slik at hun igjen får et sted å være og penger å leve på. En konstabel finner ut av at Karen oppholder seg i skuret, men syns synd på henne og lar henne bli værende der fram mot julen. I mellomtiden fryser Karen ihjel i fergehuset.
Temaet i fortellingen sier noe om fattigdommens harde kår, og at det er enda værre når man i tillegg er en ung jente med barn. Og typisk for julefortellinger sier den oss noe om de såkalte juleverdiene, som f.eks. medlidenhet, og det å være ydmyk og hjelpsom, særlig rundt juletider.

Amalie skrram var en av norges fremste naturalister. I tillegg var hun opptatt av at litteraturen skulle skape medfølelse med karakterene. Slik kritiserer hun samfunnet.
Personer og omgivelser blir skildret til detalj, som er typisk for naturalismen. Fortellinget har ikke noe vendepunkt, men høydepunktet er når konstabelen til slutt finner henne, død i den gamle rønna. Her kommer også det sentrale i temaet fram "Stakkars jente, for en jul hun fikk" Slutten er rolig og avrundet.
Synsvinkelen i fortellingen er autoral, fortellende. Fortelleren står utenfor handlingen, og vi får ikke vite hva karakterene tenker eller føler, det må vi tolke oss fram til ut ifra hva de sier.

Problemstilling

Jeg skal ha om Harry Potter og fangen fra azkaban- fra bok til film. Jeg skal sammenligne dem, prøve å finne ut litt om hvilke ulike virkemidler som blir benytten til å lage bok og til å lage film, hvile likheter er det, og hvilke forskjeller er det. Hva droppes, og hva er viktig å ha med for å skape sammenheng i fortellingen/handlingen

hm

Dum blogg som ikke vil skifte farge

Grønn

Grønn